Gratulerer med din første mikrobiomtest!

Det dokumentet du nå sitter med foran deg, vil være et godt
verktøy for hvordan du selv kan påvirke din egen helse gjennom kost og
balansering av mikrobiomet.
Mikrobiomet er en betegnelse for alle de mikroorganismene
som lever i og på oss, som dekker alle overflater som hud, slimhinner i
luftveier, tarm, underliv, munn, ja – i hele oss. Denne sammensetningen av
mikroorganismer som bakterier, sopp, virus, arachea og parasitter påvirker oss
til stadig, noen av disse mikrobene kan være sykdomsfremkallende, dog er de
fleste til gagn for oss (og omvendt). Denne mikrobiomtesten fokuserer først og
fremst på å kartlegge de bakteriene du har i mikrobiomet i tarmen din, og viser
balansen mellom de forskjellige bakteriene, og mengden av dem i forhold til en
gjennomsnittsbefolkning.

De senere årenes forskning har lært oss mye om mikrobiomet,
men det gjenstår uendelig mye mer å lære. For eksempel ser vi at grensen mellom
hva som er “gode” bakterier og hva som er “dårlige” bakterier ikke er så klar
som vi trodde, mange av bakteriene som tidligere ble sett på som utelukkende
sykdomsfremkallende ser likevel ut til å ha nyttige funksjoner for oss når de
er i en balansert mengde. Og her kommer noe av nøkkelen, tror vi; mengde og
balanse. 
Om vi skal nevne et par eksempler, er E. Coli, som er mest
kjent for urinveisinfeksjon eller matforgiftning fra smittet kjøttpålegg, en
meget viktig bakterie for oss, da den bidrar til omdanning av aminosyren
tryptofan til indoler, som igjen brukes i produksjon av serotonin og melatonin.
Dermed kan det påvirke søvnmønsteret og humøret vårt.  Eller Helicobacter Pylori, som kan forårsake
magesår, kan ha en nyttig funksjon i å fortelle oss når magen er mett. 
Mange av bakteriene vi har i kroppen blir kalt
opportunistiske. Dette betyr at når vi (og mikrobiomet) er i balanse, sterke og
fine, er ikke disse noe problem. Men dersom vi svekkes og mikrobiomet kommer i
ubalanse, vil disse kunne utnytte det og vokse for mye, kolonisere områder de
ikke skal være på, og forårsake sykdom.
I denne testen vil du også finne en rekke praktiske råd for
hvordan du kan gjenopprette en god balanse i mikrobiomet. Du vil finne forslag
til typer kost du kan øke eller begrense i forhold til hvordan
bakteriesammensetningen din er. Du vil også kunne få tips om visse tilskudd du
kan ta for å “booste” nivået av visse bakterier. 
Du bør også være klar over faktorer som påvirker mikrobiomet
i ting vi til daglig gjør. Stress er en viktig faktor for hele kroppen, også
mikrobiomet. Det å finne din teknikk til avspenning er viktig for hele deg.
Kostholdet er selvsagt viktig, men ikke bare hva du spiser, også hvordan det er
dyrket. Dersom maten har vært sprøytet med bakterie- og soppdrepende midler, så
slutter ikke de å virke bare fordi vi spiser dem. Eller om fisken eller dyret
du spiser kjøtt fra har blitt fôret med antibiotika, vil rester kunne henge
igjen. De fortsetter sin bakteriedrepende effekt i kroppen vår. Så jo mer
bevisst du er på å velge økologisk produsert og usprøytet mat, jo bedre.
Medisiner kan også påvirke mikrobiomet, spesielt medisiner
som dreper bakterier (som antibiotika; Anti = mot, Bios = liv). De virker ikke
bare mot de sykdomsfremkallende bakteriene, men også mot mange av de vi gjerne
vil ha rikelig av. Så en antibiotikakur (som selvsagt kan være en livredder!)
kan endre sammensetningen i mikrobiomet i flere år etterpå. Dette til
orientering.
 
Det som er viktig å være klar over, er at når du endrer
kostholdet og starter å fôre bakterier som ikke har fått noe særlig næring på
en stund, så kan du få midlertidige reaksjoner. For eksempel om du øker
inntaket av fiber og resistent stivelse, vil du kunne oppleve mer luft i magen
til å begynne med. Ikke la dette stoppe deg! Start forsiktig, men små mengder,
og øk etter hvert som symptomene roer seg ned. Dette er ikke farlig, men kan
oppleves som ubehagelig om du plutselig innfører veldig store endringer. Dette
må ikke forveksles med matintoleranse, dersom du lurer på om du sliter med
dette, bør du kontakte din behandler for eventuell videre utredning.
 
Vær tålmodig; selv om mikrobiomet vårt kan endres raskt ut
fra hva vi spiser, så tar det tid å få til en langsiktig, varig endring. Faller
du tilbake til “gamle uvaner”, vil mikrobiomet følge etter. Det kan være en god
idé å ta en ny test etter et halvt års tid, for å se at endringene du har gjort
gir resultater.
Lykke til med endringene for et friskere mikrobiom!