Bakterier
Faecalibacterium prausnitzii utgjør 5 – 15% av den
totale bakteriemengden. De bruker fiber, acetat og mono- eller disakkarider som produseres av andre bakterier som energikilde. Den kan ses på som «fremtidens probiotika» da F. prausniztii er en stor produsent av butyrat og det antiinflammatoriske proteinet MAM. Lavere nivå av denne kobles til overvekt, diabetes, lavgradig betennelsesnivå, kronisk utmattelsessyndrom, ulcerøs kolitt, Mb Crohns og tykktarmskreft. Fiberrik kost med visse belgfrukter, FOS, inulin og laktulose kan øke nivået av denne bakterien.
For lite Faecalibacterium prausnitzii kan ha sammenheng med betennelsestilstander i tarmsystemet samt overvekt og diabetes.
En av årsakene er trolig at F. prausnitzii fermenterer fiber og produserer butyrat, en kortkjedet fettsyre som gir næring til tarmcellene og har en betennelsesdempende funksjon.
F. prausniztii er en stor produsent av den kortkjedete
fettsyren butyrat, som er bl a næring til cellene i tykktarmsveggen. Den har også anti-inflammatoriske egenskaper, og man observerer at mennesker med
betennelsestilstander i tarmen har færre av denne bakterien. Lave nivåer av denne har også blitt satt i sammenheng med overvekt og diabetes.
Ved for mye Faecalibacterium prausnitzii
Vurderes i sammenheng med nivå av beta-glucoronidase
Ved for lite Faecalibacterium prausnitzii
I og med at denne bakterien er anaerob og dermed vanskelig å dyrke til kommersielt bruk, må vi enn så lenge bruke kostholdet til øke mengden av denne. Men det kan ha nytte å tilføre acetat-produserende bakterier som bifidobacterium adolescentis, da F prausnitzii livnærer seg på acetat og produserer butyrat.
F. prausnitzii er glad i resistent stivelse og prebiotiske tilskudd som FOS (fruktooligosakkarider) og GOS (galaktooligosakkarider), så det å spise mer belgfrukter, fiberrik kost og kost med et naturlig høyt innhold av inulin (f eks jordskokk) og pektin ( f eks gulrøtter og selleri) kan hjelpe til å øke mengen av denne bakterien.
Den er vanskelig å dyrke, da det er en anaerob bakterie som ikke trives med tilførsel av oksygen. Så når den blir kalt å “fremtidens probiotika” er nok det både pga av dens anti-inflammatoriske egenskaper og pga utfordringene man har med å produsere et kommersielt produkt. Så her er kost enn så lenge den viktigste måten å øke denne bakterien på.
https://www.byronherbalist.com.au/prebiotics-probiotics/faecalibacterium-prausnitzii-superhero-bug/
Gjennom nyere tids forskning på mikrobiomet, lærer man mer og mer om hvor viktig balansen i bakteriefloraen er. Der man tidligere har fokusert på de skadelige mikrobene og gjort tiltak for å bli kvitt dem, oppdager man nå stadig at mangel på andre mikrober spiller en vel så stor rolle. Her har man funnet at for lite Faecalibacterium prausnitzii kan ha sammenheng med betennelsestilstander i tarmsystemet samt overvekt og diabetes.
En av årsakene er trolig at F. prausnitzii fermenterer fiber og produserer butyrat, en kortkjedet fettsyre som gir næring til tarmcellene og har en
betennelsesdempende funksjon.
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3985188/
I og med at denne bakterien er anaerob og dermed vanskelig å dyrke til kommersielt bruk, må vi enn så lenge bruke kostholdet til å øke mengden av denne. Men det kan ha nytte å tilføre acetat-produserende bakterier som bifidobacterium adolescentis, da F prausnitzii livnærer seg på acetat og produserer butyrat.
F. prausnitzii er glad i resistent stivelse og prebiotiske tilskudd som FOS (fruktooligosakkarider) og GOS (galaktooligosakkarider), så det å spise
mer belgfrukter, fiberrik kost og kost med et naturlig høyt innhold av inulin (f eks jordskokk) og pektin ( f eks gulrøtter og selleri) kan hjelpe til å øke mengen av denne bakterien. Dog ser undersøkelser ut til at et rent vegetarisk eller vegansk kosthold ikke nødvendigvis er optimalt for et rikt mangfold i mikrobiomet, jo mer variert vi spiser, jo mer variert blir bakteriefloraen!
https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/10408398.2019.1676697?journalCode=bfsn20
For mye og for lite av alt kan være et problem, og selv for mye av denne bakterien kan være uheldig. F. prausnitzii er også kjent for produksjon av beta-glucoronidase, og for høye nivåer av dette kan være uheldig for avgiftning og hormonsystem. (les mer under “Fase II avgiftning”)
An Atlas of β-Glucuronidases in the Human Intestinal Microbiome - PMC (nih.gov)